Dette må du vite før du tar forbrukslån og det haster mer enn du tror
Forbrukslån er en låneform som mange nordmenn benytter seg av, men som færre egentlig forstår i dybden. Det er lett å søke om, pengene kommer fort, og det kreves ingen sikkerhet i bolig eller annen eiendom. Nettopp derfor er det både tilgjengelig og risikabelt. I denne artikkelen skal vi gå rett på: Hva er forbrukslån, hvordan fungerer det, når bør man vurdere det, og hvilke konsekvenser kan det få. Ingen pynt. Bare informasjon du faktisk trenger.
Hva er et forbrukslån?
Et forbrukslån er et usikret lån. Det betyr at du ikke stiller med bolig, bil eller annen eiendel som sikkerhet. Banken gir deg penger basert på inntekten din, kredittvurderingen din og noen ganger en fast ansettelse. Det er ingen krav om at du skal bruke pengene på noe spesifikt. Du kan bruke dem på oppussing, reise, bil, gjeldssanering – hva som helst. Det gjør låneformen fleksibel, men også sårbar for dårlig beslutningstaking.
Lånebeløpet varierer som regel mellom 10 000 og 600 000 kroner. Nedbetalingstiden kan være alt fra ett år til fem år, noen ganger opp til 15 år. Men jo lengre tid du bruker, jo mer betaler du totalt sett – og det er her mange går i fella.
Rentene: Der det koster
Forbrukslån har høyere rente enn boliglån og billån. Dette er fordi risikoen for banken er større når det ikke finnes sikkerhet. Den effektive renten ligger ofte mellom 10 og 25 prosent, men den kan være både lavere og høyere. Ja, du leste riktig. Har du svak kredittscore, kan du ende opp med effektiv rente på over 30 %. Det er dyrt.
For å forstå hva dette faktisk betyr: Låner du 100 000 kroner over fem år med 18 % rente, betaler du nesten 50 000 kroner bare i renter og gebyrer. Dette er grunnen til at forbrukslån må håndteres med nøyaktighet og planlegging.
Forbrukslån uten sikkerhet
Når du søker om forbrukslån uten sikkerhet, gir du banken all risikoen. Det betyr at de kompenserer med høyere rente, men også at de stiller krav. Har du betalingsanmerkninger eller lav inntekt, blir du gjerne avvist. Det er også vanlig at banker foretar en kredittsjekk hos både Gjeldsregisteret og Experian eller Bisnode. Har du mange aktive lån eller høy samlet gjeld, påvirker det vurderingen. >>> Les artikkelen: Sammenlign Billigste Forbrukslån hos 24 Banker ~ Finanza.no
Selv om det er uten sikkerhet, betyr ikke det at det er uten konsekvenser. Klarer du ikke å betale tilbake, får du inkassokrav, betalingsanmerkning og i verste fall namsmannen på døra.
Hvor raskt får man pengene?
Noe av appellen ved forbrukslån er hastigheten. Mange aktører reklamerer med “forbrukslån på dagen”. Det er delvis sant. Hvis du har BankID, fast inntekt og god kredittscore, kan pengene faktisk være på konto samme dag som du søker. Det finnes aktører som behandler søknader automatisk, og utbetaling skjer raskt hvis du godkjenner avtalen elektronisk.
Men dette er unntaket, ikke regelen. Mange må vente 1-3 virkedager, særlig hvis man blir bedt om å sende dokumentasjon, som lønnsslipper eller skattemelding.
Når er det fornuftig å ta forbrukslån?
Det finnes situasjoner der forbrukslån kan være fornuftig. Har du kredittkortgjeld med høy rente, kan du refinansiere med ett forbrukslån som har lavere rente og bedre nedbetalingsvilkår. Dette kan spare deg for tusenvis av kroner i året.
En annen situasjon er midlertidige likviditetsproblemer – for eksempel hvis bilen ryker og du trenger ny for å komme deg på jobb. Men da må du vite at du har økonomi til å betale det tilbake på kort sikt.
Forbrukslån skal aldri brukes til spekulative investeringer, hverdagsforbruk eller for å betale ned annen usikret gjeld – med mindre det er refinansiering. Da forverrer du bare situasjonen.
Søke forbrukslån – hva bør du vite?
Når du skal søke forbrukslån, gjelder det å sammenligne. Ikke bare på rente, men på effektiv rente. Det er den som inkluderer gebyrer, termingebyrer og etableringsgebyr. Det er der du ser den faktiske kostnaden. Noen banker reklamerer med “fra 6,9 % nominell rente”, men gir deg et helt annet tilbud når de faktisk gjør kredittvurderingen.
Bruk en sammenligningstjeneste, men vær obs på at hver aktør du søker hos kan gjøre en kredittsjekk. Mange slike søk på kort tid kan skade kredittscoren din.
Du bør også lese avtalen nøye. Særlig vilkårene for tidlig innfrielse og gebyr ved betalingsutsettelse. Noen lånetilbydere skjuler gebyrer i det små, og det koster deg mer enn du tror.
Hva skjer hvis du ikke betaler?
Betaler du ikke tilbake forbrukslån, får det konsekvenser. Først kommer purringer, så inkassokrav. Klarer du ikke det heller, kan det ende i rettslig pågang og betalingsanmerkning. En betalingsanmerkning gjør at du i praksis er utestengt fra å få lån, mobilabonnement, strømavtaler eller kredittkort.
Går det så langt som namsmann, kan det bli tvangstrekk i lønn eller trygd. Alt dette for et lån som kanskje startet med 50 000 kroner, men vokste på grunn av renter og gebyrer.
Det er heller ikke slik at gjelden forsvinner. Den blir ikke slettet, selv etter flere år. Inkassoselskaper kan selge kravene videre, og du kan ende med å betale på samme gjeld i tiår, hvis du ikke rydder opp.
Refinansiering med forbrukslån
Har du mange små lån eller kredittkortgjeld, kan det lønne seg å samle dem i ett lån. Dette kalles refinansiering. Da kan du søke om et nytt forbrukslån, bruke det til å betale ned de gamle, og sitte igjen med én regning per måned. Ofte gir det lavere rente, og du får bedre oversikt.
Men dette forutsetter at du faktisk bruker det til det. Mange tar opp refinansieringslån, betaler ned kredittkort – og så bygger opp ny kredittkortgjeld i tillegg. Da er du verre stilt enn før.
Hvem bør holde seg unna?
Er du i en økonomisk ustabil situasjon – midlertidig jobb, lav inntekt, mye gjeld fra før – bør du ikke ta opp forbrukslån. Har du dårlig impulskontroll når det gjelder penger, er det også et dårlig valg. Lån uten sikkerhet krever økonomisk disiplin. Har du ikke det, blir det dyrt.
Også yngre mennesker med liten erfaring med økonomi bør tenke seg om. Forbrukslån kan se ut som en enkel løsning, men det er en langsiktig forpliktelse. En månedlig betaling på noen tusenlapper virker overkommelig – men blir det tre lån, fire lån, så går det fort galt.
Forbrukslån krever kontroll, ikke flaks
Forbrukslån er verken godt eller dårlig i seg selv. Det er et verktøy. Men det er et verktøy som lett kan brukes feil, særlig i et marked med høy markedsføring og lav terskel for godkjenning. Det krever at du forstår tallene, tenker fremover og vet hva du tåler økonomisk.
Det som virker enkelt i dag – “bare et lite lån” – kan bli det som velter økonomien om ett år. Derfor må du ikke bare spørre “kan jeg få lånet?”, men “bør jeg ta det?”. Og det spørsmålet må du være ærlig med deg selv om.
Har du full kontroll på økonomien, vet hva du gjør og bruker det til riktig formål, kan forbrukslån være nyttig. Har du ikke det, er det like greit å holde seg unna. Du vinner ikke tid, du kjøper deg bare mer stress.